Haldammen i Våler i Hedmark (Flisavassdraget i Solør), slik den så ut før ombygginga våren 1934. Fotografiet er tatt i motstøms retning fra et berg på vestsida av elveløpet. Her re...
SubjectHaldammen i Våler i Hedmark (Flisavassdraget i Solør), slik den så ut før ombygginga våren 1934. Fotografiet er tatt i motstøms retning fra et berg på vestsida av elveløpet. Her renner vannet ut av Halsjøen gjennom et cirka 9 meter høgt og om lag 85 meter langt fossefall, som på vestsida av elveløpet var avgrenset av en skådam som var murt av kvadret naturstein. På østsida, der trykket på grunn av krumningen i elveløpet var noe mindre, var det en såkalt «bukkedam», en treskjerm som var støttet av bakenforstående bukker. Dammen hadde to løp, med landkar og midtkar som var murt av grav, kvadret naturstein. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet, som når man magasinerte fløtingsvann var stengt med såkalte «nåler» (en vegg av stående planker) åpent. Det østre løpet ble regulert ved hjelp av ei såkalt sektorluke av stål. Den dammen vi ser på dette fotografiet ble bygd i 1920-21, som erstatning for en eldre tømmerkistedam.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».