Fra Halkvernstupet, der Ytre Halåa forlater Halsjøen i Våler i Hedmark og renner gjennom ei 80-90 meter lang bergkløft med et fall på 9 meter. Fotografiet er tatt i andre halvdel a...
SubjectFra Halkvernstupet, der Ytre Halåa forlater Halsjøen i Våler i Hedmark og renner gjennom ei 80-90 meter lang bergkløft med et fall på 9 meter. Fotografiet er tatt i andre halvdel av mai 1934, altså i en periode da det var rikelig med vann og betydelig fløtingsaktivitet i vassdraget. Bildet viser et kvitskummende strømkav der et par tømmerstokker reiste seg på høykant i den stride strømmen. Dette var en elvestrekning der tømmeret hadde hatt lett for å sette seg fast og bli påført skader. Forholdene var imidlertid noe forbedret etter at det var bygd skådammer langs den øvre delen av Halkvernstupet (jfr. SJD.1989-03069). I 1934 var det 73 795 tømmerstokker som ble levert ved Halåa og Halsjøen, og skulle gjennom dette vanskelige elvepartiet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».