Klevfosdammen i Svartelva i Løten fotografert sommeren 1977. Dette var en tørrmurt natursteinsdam som skulle stuve opp vann til drift av turbinen i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik...
Klevfos Cellulose- og Papirfabrikk var nylig nedlagt da dette fotografiet ble tatt. Dermed var det nærliggende å reise spørsmål om hva som skulle skje med de fysiske levningene ett ...
Klevfos Cellulose- og Papirfabrikk var nylig nedlagt da dette fotografiet ble tatt. Dermed var det nærliggende å reise spørsmål om hva som skulle skje med de fysiske levningene etter bedriften, ikke minst dammen i Svartelva. Dette fotografiet ble tatt av avisene Østlendingen og Hamar Dagblads medarbeider i Løten, Knut Bjørnstad, og brukt i en artikkel Bjørnstad hadde på trykk 6. august 1977:
«Kraftverk i Svartelva vil gi fem mill. kW i året
En utbygging av fallene i Svartelva mellom Bruksfløta og Nyhuset i Løten vil kunne gi et årlig krafttilskudd på fire til fem millioner kilowatt. Det er Klevfos (Løiten almenning) som eier fallrettighetene over størstedelen av denne strekningen. Almenningens totale forbruk av elektrisk energi i dag er om lag 1,6 millioner kilowatt i året. En utbygging av fallene på strekningen vil koste mellom fire og fem millioner kroner – ifølge de planer som er utarbeidet av Sørumsand Verksted.
Hovedmagasinet for et eventuelt kraftverk i Svartelva vil være Rokosjøen, som har en kapasitet på 12 millioner kubikkmeter. Fallhøyden på den aktuelle strekningen er 30 meter. Hvis en må innskrenke utbyggingen til det området allmenningen disponerer i dag og stoppe i Klevfoss, vil dette bli redusert til 25 meter. I Klevfos står det fortsatt to gamle turbiner fra 1911, men de må i alle tilfelle kasseres. Disse har vært drevet med vann fra Klevfosdammen, der fallhøyden er 12 meter.
Formannen i Løiten almenning, Per Evensen, sier at en i almenningen over hodet ikke har drøftet seriøst om en skal gå til utbygging av Svartelva. Med dagens priser på elektrisk kraft er det dårlig forretning, men dette kan fort endre seg.»
I artikkelen «Glimt fra livet i Klevfosboligen i tida rundt 2. verdenskrig», publisert i Løten historielags årbok «Lautin» i 1998, skriver Knut Tomter (f. 1934) dette om lokalbefolkningens bruk av Klevfosdammen i hans oppvekstår:
«Sjøl om det ikke fantes TV og organisert fritid, så var det nok å ta seg til. Vinterstid laget vi hoppbakker flere steder, spesielt var det populært å hoppe i skråningen ned mot Klevfosdammen og nede i Brynsåsen, hvor vi kunne tilbringe hele dagen. Skiene var hjemmelagde, og for å få skikkelige bretter foran, ble skiene puttet i kokende vann i Klevfos og satt i spenn. Det tok imidlertid ikke lang tid før bretten forsvant, og da måtte de kokes på nytt, for det ga «status» blant kameratene å ha skikkelig brett på skiene.
På Klevfosdammen ble det laget skøytebane, og vi var nok litt misunnelig på de som hadde ordentlige skruskøyter, mens vi andre prøvde å surre skøytene fast med remmer og tau uten særlig vellykket resultat. Ivar Martinsen [1920-2018] var jo den lokale skøytehelten vår etter hans nasjonale og internasjonale bravader.
Dessverre skjedde det en ulykke da en liten gutt gikk gjennom isen og druknet tross flere opplivingsforsøk, og jeg husker godt at moren tullet et teppe rundt gutten og bar han hjem etter at alt håp var ute. …
Sommerstid var Klevfosdammen flittig besøkt av både voksne og barn, og det må vel være innbilning når jeg synes å minnes at det alltid var godt og solrikt vær slik at vi kunne bade hele sommeren. Det lå folk og solet seg både på grasmatta og bergskjærene, på hyllene på brukarene og nede på jernplata under fossen. De modigste stupte både fra taket på lokomotivstallen og fra overbygget over brua. Det var tømmerfløting i Svartelva, og enkelttømmerstokker ble liggende igjen i dammen. Det var populært å sitter overskrevs over stokkene og padle fram og tilbake, og ofte kunne hele stokken være fylt med jenter og gutter. Ved å heve seg opp på armene og dreie stokken rundtd, gjaldt det å få flest mulig til å ramle i vannet, da spesielt jentene.
Ved stor vannføring gikk det mye vann i overløpet, noe som ga en kraftig strøm nær demningen, så det gjaldt å passe godt på at man ikke raste utfor fossen. Derimot var det spennende å sitte under fossen når vannet tordnet over hodet på deg, eller å prøve å holde balansen i den sterke strømmen nede på jernplata etter fossen.
Det ble arrangert svømmekurs om sommeren, sjøl var jeg så «uheldig» at jeg lærte å svømme på ryggen et par år før jeg lærte brystsvømming, så det så litt komisk ut når jeg både la ut i vannet og til land med ryggen først.
Det var få som hadde bademuligheter hjemme, så flere av arbeiderne ved Klevfos tok kveldsvasken i dammen. Spesielt husker jeg formannen på verkstedet, Nils Thingstad [1893-1958], som hver kveld etter arbeidstid hadde sin faste plass nede ved vannkanten. Han var helt kvit på kroppen, mens ansikt og hender var kullsvarte før han hadde tatt sin såpevask, som alltid ble avsluttet med et mageplask ut i vannet. For oss unger var dette mageplasket noe vi så fram til hver kveld!»
SubjectKlevfosdammen i Svartelva i Løten fotografert sommeren 1977. Dette var en tørrmurt natursteinsdam som skulle stuve opp vann til drift av turbinen i Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. Inntakskanalen til turbinen lå på den nordre elvebredden, bak buskaset helt til venstre på dette bildet. Da fotografiet ble tatt var fabrikken nettopp nedlagt. Det gikk vann i hovedløpet, som hadde trappet golving, mens flomløpet til høyre lå tørt da dette bildet ble tatt. Over dammen gikk det ei bjelkebru med trerekkverk.
Da journalisten Knut Bjørnstad, som tok dette bildet, døde i 2010, publiserte Osvald Magnussen i avisa Østlendingen disse minneordene:
«Knut Bjørnstad døde mandag etter et kort sykeleie, 81 år gammel. Vi sitter igjen med mange gode minner etter en trofast bidragsyter i Østlendingen og Hamar Dagblad gjennom en mannsalder, fra han fikk honorert sitt første frilansbidrag i 1974 til han leverte sine nøkler til avishuset i 2002.
Knut Bjørnstad stilte alltid velvillig opp når noen trenge ham. Fra 1980 var han fast sommervikar i våre aviser. Videre stilte han opp som vikar og steppet på kort varsel inn som kvelds- eller helgevakt når dette trengtes. Alt dette ved siden av å fungere som vår faste Løten-korrespondent. Mange medarbeidere kan takke Knutr Bjørnstad for noen ekstra fridager i påsken gjennom mange år, fordi han påtok seg å være redaksjonens faste påskevakt.
Knut fortsatte å ta oppdrag og vikariater for Østlendingen også etter at han ble pensjonist i 1996, bare avbrutt av turene med reiseklubben han styrte og hadde ansvaret for i alle år. Vi har ikke tall på alle Østlendingen- og Hamar Dagblad-lesere som har nydt godt av Knuts reisetjenester. Vi andre ble holdt orientert gjennom bilder og stoff han sendte hjem om hedmartkinger på tur.
Thailand var hans kjæreste reisemål. Knut holdt liv i reiseklubben helt til det siste, og han hadde planlagt ny tur til sitt kjære Thailand i oktober, men turen måtte dessverre gå uten Knut i spissen.
Jeg er sikker på at både folk i avishuset og leserne sitter igjen med mange gode minner etter Knut Bjørnstad, som den trofaste venn og kollega han var.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».