Dragstutting for transport av tømmer med handmakt. Fotografiet er tatt på en oppmåkt veg med fast bane og forholdsvis høge sidekanter av snø, noe som var nødvendig for å få det ha...
SubjectDragstutting for transport av tømmer med handmakt. Fotografiet er tatt på en oppmåkt veg med fast bane og forholdsvis høge sidekanter av snø, noe som var nødvendig for å få det hankekjørte tømmeret til å følge vegbanen. I forgrunnen ser vi sjølve draget, ei rektangulær ramme med dragtrær og inntappete tverrtrær lengst foran og lengst bak. Mellom de sentrale delene av disse tverrtrærne er det ført et tau, som mannen som skal dra hankevendinga legger over skuldra med henblikk på at ikke armene skal få all belastningen. Fra den bakre [nedre] delen av dragstengene er det korte kjettingledd som er festet på yttersida av tuppene på dragstuttingens to meietupper. Dette kjøreredskapet mangler framtre, noe som gjorde at det føyde seg fint etter ujevnheter i lendet. I arbeidet med kjørevegene forsøkte for øvrig skogsarbeiderne å redusere antallet slike ujevnheter til et minimum. Da dette fotografiet ble tatt hadde skogsarbeiderne lagt to barkete og øyete granstokker på banken [bærebrua] på dragstuttingen. Her kunne de ikke bruke øyene, som var boret for nær endene av stokkene. I stedet ble stokkendene trukket cirka en halvmeter inn over banken og festet med dragsledens framlekkjer, hvor pjeksene [små jernbleier i endelekkjene] ble slått inn i tømmerstokkene, slik at lasset verken skulle gli framover eller bakover på banken. Slike pjekser gav gjerne sprekkdannelser i tømmeret, noe som gjorde at sagbrukseierne ikke var særlig glade i denne transportmetoden. I områder med spesielt bratt terreng var det imidlertid problematisk å bruke tunge sleder til tømmerkjøringa. «Førell det vart bygt skogsbilveiger og traktorveiger, laut rustningstemmere’ lessest om att når’n kom frampå liresset og hankekjøres ned», kunne informanter fra Gausdal fortelle. Dette fotografiet er tatt nettopp i Vestre Gausdal, der Tore Fossum og Kjell Søgård gjorde opptak til en kulturhistorisk dokumentarfilm om hankekjøringstradisjoner i 1967. Dette stillsbildet er tatt i forbindelse med disse opptakene.
Dette fotografiet ble tatt i samband med at Kjell Søgård og Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum i mars 1967 var i Vestre Gausdal for å lage en kulturhistorisk film om tømmerkjøringstrandisjoner (særlig hankekjøring) i denne bygda. Opptaket er gjort i 6 X 6-format, og hadde negativnummer 10052-04 i det fotoarkivet Tore Fossum bygde opp ved Norsk Skogbruksmuseum.
![Dragstutting for transport av tømmer med handmakt. Fotografiet er tatt på en oppmåkt veg med fast bane og forholdsvis høge sidekanter av snø, noe som var nødvendig for å få det hankekjørte tømmeret til å følge vegbanen. I forgrunnen ser vi sjølve draget, ei rektangulær ramme med dragtrær og inntappete tverrtrær lengst foran og lengst bak. Mellom de sentrale delene av disse tverrtrærne er det ført et tau, som mannen som skal dra hankevendinga legger over skuldra med henblikk på at ikke armene skal få all belastningen. Fra den bakre [nedre] delen av dragstengene er det korte kjettingledd som er festet på yttersida av tuppene på dragstuttingens to meietupper. Dette kjøreredskapet mangler framtre, noe som gjorde at det føyde seg fint etter ujevnheter i lendet. I arbeidet med kjørevegene forsøkte for øvrig skogsarbeiderne å redusere antallet slike ujevnheter til et minimum. Da dette fotografiet ble tatt hadde skogsarbeiderne lagt to barkete og øyete granstokker på banken [bærebrua] på dragstuttingen. Her kunne de ikke bruke øyene, som var boret for nær endene av stokkene. I stedet ble stokkendene trukket cirka en halvmeter inn over banken og festet med dragsledens framlekkjer, hvor pjeksene [små jernbleier i endelekkjene] ble slått inn i tømmerstokkene, slik at lasset verken skulle gli framover eller bakover på banken. Slike pjekser gav gjerne sprekkdannelser i tømmeret, noe som gjorde at sagbrukseierne ikke var særlig glade i denne transportmetoden. I områder med spesielt bratt terreng var det imidlertid problematisk å bruke tunge sleder til tømmerkjøringa. «Førell det vart bygt skogsbilveiger og traktorveiger, laut rustningstemmere’ lessest om att når’n kom frampå liresset og hankekjøres ned», kunne informanter fra Gausdal fortelle. Dette fotografiet er tatt nettopp i Vestre Gausdal, der Tore Fossum og Kjell Søgård gjorde opptak til en kulturhistorisk dokumentarfilm om hankekjøringstradisjoner i 1967. Dette stillsbildet er tatt i forbindelse med disse opptakene.](https://dms-cf-06.dimu.org/image/0331wUTp229g?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».