Grafisk portrett av den norske embetsmannen Jørgen Bjelke (1621-1696). Bjelke er portrettert i ei mørk drakt og med silketørkle i halsen. Han hadde langt, mørkt, krøllete hår og ...

About the object

• IdentifierSJF-F.007744
• Avbildet personBjelke, Jenssikker
• General subject termPortrett
• Specific subject termsDrakt Politikk Portrett Embetsmann Offiser
• Subject

  Grafisk portrett av den norske embetsmannen Jørgen Bjelke (1621-1696). Bjelke er portrettert i ei mørk drakt og med silketørkle i halsen. Han hadde langt, mørkt, krøllete hår og bart.

  Jens Bjelke var født inn i familie der stamfaren, Jens Thillufsen Bjelke fra Skåne, hadde deltatt i kongemaktas oppgjør med den katolske kirka i Norge i forbindelse med reformasjonsprosessen i slutten av 1530-åra. Dette gav ham, og seinere etterkommerne, sentrale posisjoner i statsadministrasjonen. Jørgen Bjelkes far var kansler med bopæl på Elingård i Østfold da Jens ble født. Sønnen ble sendt til Holland for å studere i Leyden, men da det brøt ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1643 engasjerte han seg som offiser. Etter nederlaget i denne striden, reiste han til Tyskland, hvor han også engasjerte seg i krig mot Sverige. Seinere kom han til København, hvor han rapporterte om forholdene i Tyskland. Etter dette ble Jens Bjelke utnevnt til major og hoffjunker i Idd og Marked. Deretter ble han medlem av kommisjonen som skulle undersøke embetsførselen til stattholder Hannibal Sehested, en prosess som var et ledd i den nye kongens, Fredrik IIIs, strategi for å diskreditere og kvitte seg med mektige aktører i adelsstanden som hadde gitt ham en håndfestning som begrenset hans kongemakt. Granskinga av Sehested fikk det utfallet kongen ønsket, og Bjelke ble lensherre i Agder fra 1654. Her stimulerte han blant annet trelasthandlerne i Kristiansandsdistriktet til å danne et kompani for å kontrollere prisene, noe myndighetene satte seg imot. Jens Bjelke ble forflyttet til Bratsberg (Telemark), og mens han var der ble han utnevnt til krigskommissarius med spesielt ansvar for krigsforberedelsene nordafjells. Det var i denne posisjonen Jens Bjelke gjorde seg bemerket. Han greide på under to måneder å mobilisere en hær med om lag 2 500 soldater fra Østlandet og Nord-Vestlandet, som under andre offiserers kommando greide å drive svenske tropper ut av Trøndelag, for deretter å gå mot Østfold med sikte på å gjenvinne Båhuslen, en annen region Fredrik III hadde måtte avstå etter en katastrofal krig mot Sverige i 1657-58. Her ble styrkene møtt av et svensk motangrep, men de greide å hindre videre svensk innmarsj i Norge. Krigen ebbet ut etter at den svenske kongen Karl X Gustaf døde vinteren 1660. Ved fredsslutningen aksepterte svenskene at Trøndelag var norsk. Jørgen Bjelkes rolle i denne militære suksessen var åpenbar, både for kongen og for befolkningen i Norge. Bjelke hadde brukt mye av sin personlige formue på å finansiere mobiliseringa i 1657, noe kongen blant annet kompenserte for ved å overdra ham Gimsøy-godset i Telemark. Det fikk han kun kortvarig glede av, for i 1664 ble han utnevnt til amtmann i Kalundborg i Danmark. Seinere ble han stattholder på Sjælland og kommandant i København. Han ble imidlertid stadig møtt med skepsis i de embetene han hadde i Danmark, hvor han manglet nettverk og ble betraktet som en outsider.

• Type Photograph